Kjære Vega

Kjære Vega


Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, for det hele er så uvirkelig at jeg ikke har klart å ta det innover meg. Det har gått to uker nå, og det er først i dag jeg har klart skrive. For du var ikke bare en hund. Du var min aller beste venn.

Husker du da vi gikk Norge på tvers sammen? Du sleiket vekk tårene mine de gangene mørket ble for skummelt. Det var du som la deg tett inntil meg de gangene jeg var ensom og redd. Det var du som bar tungt, da kroppen min sa stopp og ikke ville gå lengre.

Jeg tror ikke at jeg ville ha klart å realisere langturdrømmene mine om det ikke hadde vært for deg. Gleden ville ikke ha blitt sterk nok, og frykten ville antagelig tatt overhånd. Vi har delt så mye. Så mye tungt, og så mye fint. Du har gitt meg så mye trygghet og lært meg mye mer enn hva jeg noen gang hadde trodde at en hund ville være i stand til å lære bort.

Du ga friluftslivet mitt en ny dimensjon, for da jeg traff deg var jeg redd for hunder. Likevel følte jeg at jeg kunne stole på deg, og det tok ikke lang tid før jeg forsto at en tur aldri ville bli det samme igjen. For da jeg fikk låne med deg, ble de gode øyeblikkene forsterket. Jeg hadde endelig en jeg kunne dele dem med.

Selv om du nå er borte, kommer jeg til å fortsette å dra på tur med hund. Det å være lenge på tur uten en firbent turkamerat er i dag ganske utenkelig, og det vil jeg takke deg for. Jeg føler meg heldig som har min egen malamute nå. Gaga er en usedvanlig glad og trivelig hund. Og selv om dere to aldri ble spesielt gode venner, så skal du vite at hun også gir meg mye. Men ingen vil noen gang bli som deg.

Det er ikke til å legge skjul på at det har blitt mange færre turer og mindre tid sammen de siste årene enn hva jeg hadde håpet. Ingenting gikk vel helt som planlagt, og det er vel perioder i livet hvor det å flykte ut på tur og vekk fra alt ikke helt fungerer med virkeligheten. Vi har kjempet noen kamper begge to, og selv om vi ikke har stått sammen på samme måte, skal du likevel vite at jeg har tenkt mye på deg. Kanskje har du tenkt på meg også.

Takk for alt du har gitt meg, og takk til Kjersti og Christer for at jeg har fått lov til å låne deg med på så mye. Selv om det er forferdelig vondt at du nå er borte, kjenner jeg også en lettelse over at du slipper å ha det vondt. Og du skal vite at du alltid kommer til å være med meg på tur. For du har fått en stor plass i hjertet mitt som bare er din, og som aldri vil kunne bli erstattet av noen andre.

+ Ingen kommentarer

Skriv en kommentar