Opplevelser i Gausdal


Dag 8-12, Gausdal Vestfjell

Er det ikke koselig å ligge i teltet å høre regnet hamre mot nylonsduken? Joda, jeg synes nok det. Likevel har det seg slik at det etterhvert blir slutt på min tålmodighet når det gjelder det å være i ro. Selv å ligge stille kan være slitsomt i lengden, og det fikk jeg virkelig kjenne på dag 8.

Jeg startet regnværsdagen med musikk, sjokolade og skriving på ipaden. Det var med andre ord ganske hyggelig å ligge nedi soveposen mens værgudene herjet utenfor. Kakaokoppene gikk ned på rekke og rad, og jeg nynnet til lystige toner som seg ut av den rosa musicangelen. Det var en herlig morgen i begynnelsen, men etter tre timer, når sjokoladen tok slutt og energien steg, ble det omsider kjedelig å ligge stille. Jeg snudde og vred meg for å variere liggestillingene, og stupte et par kråker for å få ut litt energi, men til liten nytte. Jeg kunne ikke en gang gå ut på do uten å bli seende ut som ei drukna katte, noe som førte til at jeg ble drittlei og sur. Det endte med at jeg forbanna alt av værguder. Selvsagt passet jeg på å gjøre det såpass høyt at jeg kunne være sikker på at de hørte meg. De må nok ha blitt ganske så redde, for de turte ikke annet enn å lage finvær på rekordtid. Etter et par minutter kunne jeg gå på do og ta fatt på dagens etappe.

Dag 9 gikk vi helt bort til fjelltoppen Skaget, via den selvbetjente turisthytta Haldorbu. Jeg prioriterte mye tid til filming og fotografering hele denne dagen, og synes jeg fikk filmet mye flott natur, noe det ikke er mangel på her i Gausdal Vestfjell. Jeg kjenner jeg allerede gleder meg til å reise rundt å holde foredrag og fortelle om disse fem langturen mine. Dessuten blir det gøy med et nytt bokprosjekt, forhåpentligvis er det ny bok ute høsten 2015.

 

Dag 10 ble en lang dag, da beina måtte gå i tilsammen ti timer. Jeg elsker utsikt og mestringsfølelse, og derfor også toppturer. Det var derfor selvsagt at jeg måtte ta meg tid til en tur opp på Langsua Nasjonalparks høyeste fjell, Skaget. Utsikten på toppen var formidabel, og selve toppturen kan absolutt anbefales. Stien åler seg gjennom et frodig landskap på starten, men går etterhvert over til mer steinete partier. Dette er en overkommelig tur for de fleste, og passer godt for barnefamilier.

Etter toppturen gikk jeg videre, jeg må ha hatt energi til hundre! Det er virkelig herlig å kjenne at kroppen fungerer som den skal igjen. Fra oktober i fjor og i lang tid utover har jeg slitt med kyssesyke. Formen har vært elendig lenge, imunforsvaret har vært helt på bunn og på det værste var jeg sengeliggende i mange dager. Det er derfor herlig å kjenne at jeg nå kan gå meg sliten igjen uten å bli syk like etterpå, kroppen klarer å hente seg inn igjen. Overskudd har vært et fremmedord i lang tid, men det er uten tvil tilbake nå.

Dag 11 ble en forholdsvis rolig dag. Solen skinte fra blå himmel og vinden dro på skikkelig utover dagen. Jeg bestemte meg for å ta turen innom Nonstjennene for å prøve fiskestanga, og endte med å slå leir der. Fisk ble det ikke, men opplevelsene lot ikke vente på seg for det. I det solen tok farvel gikk fjellene fra gul til oransj, og deretter til rødt. Fargespillet speilet seg i vannene, og det hele ble et fantastisk skue.

Natt til dag 12 skulle vise seg å bli den værste, men kanskje også den mest magiske natten hittil. Det hele startet da jeg våknet stivfrossen som en pinne inne i et nediset telt. Kroppen var så kald at jeg ikke så annen utvei enn å krype ut av teltet for å unngå å fryse fast. I det jeg stakk nesen ut i det som minnet om kald vinterluft, fikk jeg se frostrøyken seile rolig over vannene. På bakken var det et tynt lag av is, det hadde lagt seg som et lokk over alt levende. Klokken var 04.00, og det var like før solen dukket opp bak fjellene. Vakre nyanser av rosa og gult gikk igjen i hele landskapet, og tåken gjorde stemningen trolsk.

Jeg hutret der jeg gikk rundt i det isfrossende landskapet, men etter en stund trengte de første solstrålene seg frem bak den grålige fjellsiden. Den glødende kulen spredte sitt glitter over lyng og mose. Synet varmet et naturfrelst hjerte, og det hele ble en svært minneverdig opplevelse, tross en kald natt.

5 kommentarer

Skriv en kommentar
  1. 1
    Nicolay Steinsåker

    Fantastisk å se en flott ung jente som deg som nyter livet på riktig måte og er så sporty :) har fulgt deg litt når det har vært på nett å kommer til å følge med i bloggen fremover :)
    Kos deg videre på tur mvh: Nicolay bygdegutt

  2. 3
    Kristian Louis

    Leste dette en kald natt seilende igjennom prins christians sund på grønland, det varmet både sinn og sjel, takk. Liker især «Synet varmet et naturfrelst hjerte, og det hele ble en svært minneverdig opplevelse, tross en kald natt.»

  3. 4
    Eileen

    Utrolig spennende og lese om dine opplevelser! Også må jeg få skryte av skriveferdighetene dine..du skriver på en fantastisk måte som gjør at jeg klarer å leve meg heelt inn i opplevelsene dine og naturbeskrivelsene! :-) Stå på videre!

  4. 5
    Atle

    Herlig. Har selv akkurat kommet hjem etter noen dager i telt i samme område. De siste dagene nå har jo problemet vært at det har vært for varmt. Hadde tenkt meg opp på Skaget selv, men orket rett og slett ikke i solsteken. Ha en riktig god tur videre og skitt fiske. .-)

+ Leave a Comment