I skrivende stund er det mange følelser og tanker som svinger rundt i kroppen. På en måte kjenner jeg en enorm glede over alt som skjer i disse dager, på en annen side er det skremmende å skulle gi avkall på mye av friheten for å starte en ny og annerledes reise. Det har vist seg at dette skulle bli høsten som alt skal skje. Flere muligheter har åpnet seg for meg, og jeg får endelig se resultater av det jeg har jobbet hardt for.

For omtrent to uker siden snudde jeg min egen lille verden helt på hodet. Jeg tok sjansen, la inn en søknad på toårig fotografskole i Oslo, og fikk skoleplass. Hvem skulle tro det, at jeg som i utgangspunktet hadde tenkt til å gjøre en ende på skolehverdagen allerede i midten av videregående, nå frivillig starter på videre utdanning? Antageligvis ingen, hvertfall ikke meg selv, men nå er det altså slik det blir.

Foran meg ligger nå to år med skole for å bli bedre og mer profesjonell med kameraet. På en måte er jeg lettet og glad for at jeg fant en skole som passer for meg, men samtidig er det skremmende å vite at alt blir veldig annerledes fra slik det har vært. Fra etter et år med fullstendig frihet til å dra på turer, vet jeg at det blir en stor overgang å være lenket til skolepulten igjen. Det siste året har tross alt vært alt jeg har ønsket meg. Det kan forsåvidt oppsummeres med et fint ord: frihet. Jeg har lagt bak meg året jeg alltid har drømt om. Det er derfor ikke lett å gi avkall på den selvstyrte hverdagen, og av og til har jeg spurt meg selv om hvorfor jeg gjør det.

Skolen er en ny reise for meg, og det blir helt sikkert en spennende reise. Mer eller mindre alt jeg har lært meg av fotografering og filming har hittil vært selvlært, det blir derfor fint å få veiledning og kunnskap gjennom dyktige fotografer. Fotografi er noe av det jeg ønsker å satse på sammen med friluftslivet. De to tingene, i tillegg til foredrag og skriving, er det jeg ønsker at skal bli levebrødet mitt. Derfor vil disse to skoleårene være en kjempeinvestering som jeg forhåpentligvis vil dra mye nytte av både nå og senere.

For de av dere som lurer på hva jeg har gjort det siste halvåret, kan jeg fortelle at jeg har tilbrakt evigheter foran skjermen mens jeg har skrevet bok. Jeg har skrevet om langturprosjektet jeg hadde fra fra juni til desember i fjor, altså de fem langturene jeg var på her i Norge. Det har ført til at min andre bok snart er ute i butikkhyllene, og forhåpentligvis kan den bidra til å inspirere dere til å dra ut på tur. Eller hvertfall inspirere dere til å følge drømmene deres! For det er først og fremst det boka handler om. Drømmer, mål og viljen til å nå disse. Det handler om å stole på seg selv, gå sine egne veier og sette av mer tid til det som skaper frihet og glede.

Boka handler ikke bare om fem langturer, men også den personlige reisen som dette halvåret ble for meg. Den handler om tankene og følelsene som kom og gikk, og hvordan jeg måtte jobbe me meg selv for å håndtere dem. Jeg forteller om hvordan det er å være fullstendig grepet av frykten, om hvordan der er å være livredd. For jeg var det, opptil flere ganger. Andre dager opplevde jeg derimot at hele kroppen min ble fylt av ro og glede. Jeg hadde øyeblikk hvor jeg tenkte for meg selv at jeg måtte være verdens lykkeligste menneske. Kanskje var jeg det også. For det er slik det er på tur som det er eller i livet, dagene fylles av nedturer og oppturer. Av og til kunne det være fryktelig vanskelig, men jeg lærte å tenke positivt og sette pris på de gode øyeblikkene. For de kom alltid, før eller senere.

Boka, som har fått tittelen ”Eventyrlandet”, blir utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. Den skal etter planen være ute i butikkhyllene i midten av oktober.

Som mange av dere vet, filmer jeg turene mine. Det førte til at jeg i fjor fikk mange opplevelser og øyeblikk dokumentert på film i løpet av halvåret på tur. Dette har senere blitt kjøpt opp av NRK, og nå blir det TV-serie! Denne serien handler om fire jenter/damer som har dratt på ulike turer. Jeg er en av disse fire som skal vise turene sine. TV-serien ”Eventyrjenter” på NRK1 starter tirsdag 8. September, og skal gå fire tirsdager etter hverandre. Vi får håpe at serien kan bidra til å få flere, og særlig jenter, ut på tur. Da har hvertfall jeg oppnådd mitt ønske med delingen av turene.

Det var det jeg hadde på hjertet denne gang. Som dere sikker har forstått, så har jeg mange baller i lufta, og det blir derfor ikke mye tid til å oppdatere denne hjemmesiden. Om dere har lyst kan dere søke opp ”Villmarksjenta” på Facebook, denne siden blir regelmessig oppdatert med bilder og små drypp fra det som nå må kalles hverdagsfriluftsliv. Tro likevel ikke at jeg skal holde meg til det resten av livet, jeg har flere nye langturprosjekt som jeg ønsker å gjennomføre.