Det er ikke noe poeng i å juge og si at det er helt fantastisk å bo i telt når det høljregner og man er klissvåt fra topp til tå når man kryper inn i teltet om kvelden. Tørkemulighetene er elendige, og det er ikke kjempegøy å ligge og hutre i soveposen fordi den har blitt fuktig etter natten i forveien. Overgangen mellom høst og vinter er kanskje den perioden i året hvor det ofte er minst trivelig å sove ute. Da blir det mørkt allerede klokken fire på kvelden, og været er ofte både grått og trist. Det var faktisk bare så vidt jeg så sola i løpet av turen jeg var i Hallingdal. Dette var noe av grunnen til at jeg valgte å legge mesteparten av turen i Hallingdal til seteren Hivjubakka. I området rundt var det i tillegg gode jaktmuligheter, noe som var viktig siden jeg ville prioritere jakt på langtur nr. 4.

På starten av turen fikk jeg trivelig følge av lillesøsteren min Dina. Vi brukte noen dager over fjellet for å gå til seteren som ligger i Hovet i Hallingdal, der Dina senere ble hentet. Dina var kjempeblid hele veien, og vi storkoste oss begge to til tross for kaldt og vindfullt vær. Mesteparten av turen til stølen gikk forholdsvis smertefritt, med unntak av da vi måtte over ei svær, dyp og iskald elv. Det ble en kaldt fornøyelse. Jeg måtte først bære Dina over, for deretter å gå tilbake for og hente sekkene. Heldigvis kom vi oss over, og jeg fikk igjen varmen forholdsvis fort da jeg fikk på meg tørre klær.

Selv om det ble noen netter ute i starten og på midten av turen, lå jeg de aller fleste nettene inne på setra. Der hadde jeg også besøk av kjæresten min og gode venner, noe som gjorde at turen ble ekstra bra. På setra var det hverken TV, strøm eller innlagt vann, så vi følte nesten at vi levde litt som på gamlemåten der oppe. Vi jaktet småvilt om dagen, tørket klær foran peisen på ettermiddagen og spilte kort og poker om kveldene. I brønnen fant vi vann, i utepeisen lagde vi pizza og når vi satt i stua sto musa på benken og spiste brødsmuler. Det er utrolig hvor fint man kan ha det ved å leve så primitivt midt i fantastiske naturomgivelser (selv om jeg personlig kunne klart meg veldig bra uten museflokken som bodde der sammen med oss).

Det er nå litt over to uker siden jeg kom hjem fra Hallingdal, og jeg er nå klar for å realisere den femte og siste drømmeturen dette halvåret. Nå er pulken pakket og skiene funnet frem, for nå går turen til mørket på Finnmarksvidda!